onsdag, januar 13, 2016

For tre år siden

Det er langt mellom blogginnleggene for tiden, men i dag må jeg skrive litt.

På nøyaktig denne tiden for tre år siden så var jeg på sykehuset. Alt var klartgjort til operasjon og vi var i trygge hender og hadde fått omvisning på alt i fra operasjonssalen til prematuravdelingen. Allikevel glemmer jeg aldri hvor nervøs jeg var denne kvelden. Jeg var så nervøs at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men allikevel måtte jeg bare være rolig. Inne i magen min lå den lille babyen som trengte at mamma holdt seg rolig.  
Vi visste ikke hvordan det kom til å gå med Alvin som skulle ut i graviduke 32, og vi visste ikke hvordan det stod til med kreften min. Det eneste vi visste var at jeg skulle gjennom en hel dag med operasjoner, og at alt som kunne forberedes var forberedt.  

(Her er et blogginnlegg jeg skrev ti dager før fødselen/operasjonen.)

Selv tre år senere kjenner jeg nå at de siste dagene nå har vært "rare". Helt fra jeg pakket ned julepynten i helga har jeg vært litt småkvalm, nervøs, sovet dårlig og hele kroppen verker. Som om deler av meg går gjennom det samme igjen. Ikke bare i hodet med også i kroppen. Kanskje slipper det taket i morgen, kanskje tar det noen dager til. Alt gikk jo bra.:) 

(Her er et blogginnlegg jeg skrev noen uker etter fødselen/operasjonen, når jeg hadde fått vite at jeg var kreftfri.)

Nesten i alle fall. Jeg fikk jo en runde til med en drøy måned på sykehuset, Ganske tøft med en baby på 4 måneder.
Her har jeg skrevet litt om det.

Vi har verdens herligste og friske gutt i dag, som skravler i vei. "Jeg vil ikke ha bursdag, mamma." sa han før han la seg i dag. "Jeg vil heller ha julepakker". Ikke så lett å forstå bursdagskonseptet fullt ut enda. "Hvorfor har jeg to bursdager?" lurte han også på. For han har jo bursdag i morgen, men vi skal feire det på søndag. 

Da jeg ryddet ned julepynten prøvde han å peppe meg. "Du rekker opp, mamma! Du har jo langt hår!" 

Fine, snille, Alvin. 
3 år i morgen. 

Fra denne lille babyen på knappe 2 kg, som måtte ha mat i sonde i nesa og som skrek hull på den ene lungen og måtte ha dren, pustehjelp og alle mulige slanger og alarmer døgnet rundt:





Til denne friske, herlige, skravlete, morsomme, flinke og sterke gutten:



Foto: Anna Hult


Verdens beste. 
Jeg elsker deg så høyt og er så ubeskrivelig takknemlig!

Gratulerer med dagen, Alvin!:)

Mamma-Lene:) 

fredag, april 24, 2015

Fenrik Aadalen tilbake i kongens tjeneste!:)

Og DER fikk jeg plutselig både tid og lyst til å blogge igjen!:D


Nå suser jeg gjennom de svenske skogene på vei hjem til Gøteborg. Jeg har hatt to intense og herlige uker i Marinemusikken i Horten. Har til og med spilt inn en hel plate. Følte meg nesten som hjemme, for produsenten er fra Gøteborg og jeg har spilt inn med han og GWO før. Så da fikk jeg høre Gøteborgs-dialekt hele tida.:)


Jeg er så heldig at jeg jobber med venninna mi, Cecilie, og en dag etter jobb ble jeg med henne til kulturskolen i Larvik hvor hun skulle ha elever. Da fikk jeg sykt fint øverom i Treschows gamle fabrikk. 

Fun fact: Min mormor var fra Larvik og passet Mille-Marie litt som liten. OG fikk hilse på Charlie Chaplin da han besøkte godset til Treschow. Det du!!

Også fikk jeg høre på et ungt supertalent som heter Emilie! Virkelig helt fantastisk talentfull. Jeg trodde aldri jeg skulle få sitte og høre på en 15 år gammel hornist og virkelig bare lukke øynene og nyte god musikk. Helt vilt!! 


Bakdelen med å være frilans på reisefot igjen er at jeg får sett mindre til familien min.:/ Så det blir mye Skype/Facetime med den her søtingen.:)


I helga dro jeg hjem og vi fikk mange fine familiestunder sammen. Helt nydelig! Terje var jo to uker på turné i Kina rett før jeg dro til Norge, og vi rakk faktisk bare å være én time hjemme sammen før jeg måtte dra..


Måtte øve masse i helga også, så den ene skogsturen fikk jeg ikke vært med på, og det var kjipt. Det hjalp litt da guttene mine kom med denne nydelige vårbuketten til meg.:)


Dagens outfit!;) Cec og jeg kjører skikkelig skostil i hornrekka! Hennes er i fra Tory Burch og mine fra Loriblu. Også Cec sitt fine, nye Schmid-horn!:D


Apropos sko..så endte jeg opp med str. 38 på konserten..😂 

Nå har Marinemusikken spesialbestilt sko til meg i str. 35, for det blir en del uker til der før sommeren. Tre gamle korpsdrømmer kommer til å gå i oppfyllelse! Jeg skal både få gå med profft korps på 17. Mai, få gå vaktparader opp til Slottet, OG få delta og gå drill på Military Tattoo i Belgia! :D

Nå må jeg bare lære meg masse noter utenat og lære å spille og marsjere samtidig..for tro det eller ei, men det har jeg aldri gjort! Jeg var alltid tamburmajor i korpset, så jeg har aldri spilt i gata. Det er vel i grunn jaggu på tide!:)

Ellers har disse to ukene også være stappfulle utenom jobb. Nærmest et maraton av sosialisering og øving og alt mulig. Jeg trodde først at jeg bare skulle være i Norge i to uker, så jeg klemte inn ALT på to uker. Nå ble det mange flere uker, så kjære østlandsvenner (eller andre venner som måtte befinne seg i østlandsområdet) - ta kontakt om dere har lyst til å sees! :) Jeg har rukket å bo både i Bamble, Porsgrunn, Oslo og Fredrikstad så langt, så har fått møtt mange! Gøy!!:D

Men nå altså - familie/øvingshelg i Gøteborg!

Fenrik Aadalen aka Reise-Lene:)

onsdag, januar 14, 2015

Alvin 2 år!! :)

I dag er Alvin 2 år! :) 


Veldig spent liten gutt, som lurer fælt på hva som skal skje..
Vi feiret bursdagen hans på lørdag, så derfor har jeg allerede bilder og vi har ikke planer om noe ekstra feiring i dag. 


Litt skummelt var det når alle plutselig stod rundt og sang for Alvin. Men så kom kaka! "Lyyyya!" To små lys som skulle blåses ut. Ett av gangen. Alvin hadde for anledningen på seg det fineste han vet, nemlig bilgenseren sin som han har fått av mormor og morfar. Den nystrøkne skjorta henger fortsatt på badet..:)


Alvin synes det er gøy å sitte ved bordet. Så han sitter ofte lengre enn noen annen og koser seg.


Etter kakespising var det på tide med gaveåpning, og det var også veldig spennende.


Alvin fikk kjempemasse gøy! Nå har han Brio-tog i ekstremt lange baner, Duplo nok til en hel barnehage, og større bibliotek enn vi hadde på barneskolen.. Godt det er lenge til jul! ;)
Etterpå ble det masse lek og moro og det ble ikke organisert noe mer siden han er så liten. Alle så ut til å ha det bra. På kvelden var vi på restaurant med familien som var på besøk, farmor, farfar og Lillehammer-gjengen.


Til kveldsmaten var krona fortsatt på. Og til tannpussen. Og i senga. Neste dag, da han våknet (0845 - I know, vi er heldige der!) så puslet han inne på rommet sitt, og det første han hadde gjort var å ta på krona igjen.

Gøy med bursdag! Og i dag er det altså den riktige dagen. 14. januar.

Gratulerer med dagen til verdens beste, 
kuleste og morsomste lille gutt! :)


Mamma-Lene:)

fredag, november 14, 2014

Material world

Jeg lengter hjem.

Nå har vi mer eller mindre bodd ett år vekk fra leiligheten vår, og alle stedene vi har bodd i Umeå har vært av enklere standard og uten tingene våre. Bare en koffert hver med klær.
Nå nærmer det seg at vi flytter hjem igjen og på en lengre busstur i dag så sitter jeg og tenker på hva jeg egentlig savner mest og er mest "avhengig" av å ha rundt meg. Nå snakker jeg altså ikke om det vi savner aller mest, som venner og sånt, men av rent materielle ting. 
Det som i alle fall er litt greit med å være borte fra tingene sine så lenge er at når vi kommer tilbake så kan vi ta en skikkelig ryddings, for da vet vi hva vi ikke har savnet og dermed ikke bruker. For har du ikke brukt ting på ett år så er det neppe noe du MÅ ha hjemme.:)

I alle fall. Her er lista mi:

1. Kenwood-maskinen! Brødet i Sverige er ikke brød. Det er enten for surt, for søtt eller for lyst. Jeg har bodd i Sverige i over 11 år nå og har enda tilgode og finne et skikkelig godt vanlig grovbrød. Så vi baker selv. Men jeg kjenner at det blir bedre med skikkelig maskin som kan elte for oss. Og enklere. Så nå har vi mer eller mindre levd på knekkebrød i hele år. Jeg vil ha brødet mitt!!:)
I tillegg savner jeg kjøttkverna som er på den. Da er det så enkelt å lage leverpostei og det er genialt pålegg til Alvin, men altfor mye salt i de butikkkjøpte, synes jeg.

2. Kjøkkenknivene. Vi fortsetter på kjøkkenet og vi lager enormt mye mat, og det er så kjipt å lage mat med dårlige kniver. Og det er så gøy å lage mat med bra kniver.

3. StavmixerenHjemme har vi en kjempebra Bamix stavmixer. Den er superbra. Den som er i leiligheten i Umeå klarer ikke engang å mose en suppe skikkelig.

4. Badet. Badet hjemme er stort. Med vaskemaskin og tørketrommel (her er det vaskekjeller!!😩) og ikke minst BADEKAR!! Jeg pleier å bade kanskje 3-4 ganger i uka, spesielt om vinteren, for jeg er så frysen. Også er det så mye koseligere å bade Alvin i et badekar hver dag, enn i en kjip gammel dusj.

Badet hjemme..

5. Hobbyrommet. Hjemme har jeg et hobbyrom. Men ekstremt mye material til å pakke inn gaver, lage kort, male og masse annet. Og symaskin og masse stoff! Jeg savner så og kunne pusle med sånt på kveldene. Her oppe har jeg bare et veldig begrenset  utvalg. Og nå har Alvin blitt så stor at jeg kan gjøre mer og mer sånt sammen med han også.

6. Klær/sko/vesker/toalettsaker. Jeg savner større valgmulighet. Skal jeg være fin her oppe, så har jeg to par sko. Og valget mellom en kjole eller et skjørt. Får ikke hverken krøllet eller rettet håret. Ingen av Mulberry-veskene mine er her. 

7. PCen. Hjemme har vi en stoooor PC. Jeg vil hjem og lage fotobøker. Og blogge. Det funker ikke på samme måte med en liten telefon. Jeg gjør det jo nå da, men. Det er så omstendig, og vanskelig med layout og bilder.

8. Brettspillene våre. I Gøteborg har vi ikke TV. Så vi spiller mye brettspill, men her har vi ikke et eneste ett. 

Ble du kanskje litt irritert jo mer du leste? Eller nesten litt småkvalm..? Det ble jeg.
Fakta er at alle disse tingene er ting de aller fleste i verden fint klarer å leve uten, eller bare kunne drømme om. Eller har måttet flykte fra. 
Jeg er ekstremt takknemlig for at jeg kan leve som jeg gjør og eie alle disse tingene som gjør livet mitt vakrere, enklere eller mer innholdsrikt. I alle fall sett med våre "vestlige øyne". 

Det nærmer seg jul. Skremmende mange er allerede ferdig eller godt i gang med julegaver eller ønskelister eller begge deler. (Joda, jeg også..!) 

I mangel på aktuelle bilder så setter jeg inn et bilde på Alvin fra i fjor, som pakket opp julepynten.

Skal vi ikke bare stoppe opp litt? I vår familie i år (også med søsken/foreldre) har vi blitt enige om å dra litt ned på julegavene. Fokusere på barna. Vi kunne ha kuttet ut helt, og all ære til de som gjør det, men alle får gjøre som de vil. 
Men jeg legger i steden litt mer penger på de som virkelig trenger det. Jeg har tidligere gitt penger til ei vi kjenner som hjelper barn i Kenya. Også har jeg kjøpt forskjellige "gaver" på Unicef sine sider. Vaksiner, nødrasjoner o.l. Jeg har ikke bestemt meg enda for hva jeg skal gi til i år, men det finnes så mye og så mange som trenger hjelp, så jeg holder på å sjekke ut nå, også skal jeg finne ut hva jeg synes er viktigst akkurat i år. Kanskje Ebola-rammede.

Jeg tror at alle jeg kjenner og som leser denne bloggen kanskje har 50kr eller betydelig mer som man kan avse. Kanskje droppe kjøpe-lunsj i morgen og heller ta med matpakke/lunsjlåda? Kanskje gjøre det hele neste uke? Også legge de pengene på noen som virkelig trenger det?
De som ikke har penger til overs kan kanskje også ta en ryddings hjemme? Har barna leker de ikke har rørt på et år, som kanskje for et annet barn vil være det fineste de noen gang har eid? 
SATS Eriksberg har nå en innsamling på gang, hvor man kan levere leker som blir pakket inn og gitt til fattige barn i Gøteborg til jul. Og det finnes liknende tiltak rundt omkring. Kanskje vi alle skal droppe noen minutter av "nyhet"-lesingen på telefonen og heller Google opp liknende tiltak i nærområdet? Eller finne ut hvilken av de store eller små hjelpeorganisasjonene man vil gi penger til? Ta kontakt med det lokale asylmottaket og spør om de kan være interessert i noen pent brukte leker der?

Nesten alle har noe å gi, enten det er penger, klær, leker eller av sin egen tid til å aktivt hjelpe. Gjør det DU kan. Bidra på DIN måte.

Her er noen linker for å gjøre det enda enklere for deg:
(Siden jeg skriver dette med mobilen er det mulig dette ikke blir klikkbare linker, men da orker du kanskje å kopiere linken i steden.;))
https://www.unicef.no/stott-oss
https://www.kirkensnodhjelp.no/gi-stotte/
http://www.plan-norge.no/donere/kamp-mot-ebola
http://www.fattighusetoslo.no

Vi hjelper noen som trenger det. Vi kan fråtse i materialismen med litt bedre samvittighet. Win-win. Eller noe.



Nå nærmer vi oss Sundsvall. På turné med Norrlandsoperan og Nordiska Kammarorkestern. I kveld spiller vi Mahlers 1. symfoni. Sånn fra det ene til det andre, liksom..
Det er en rar verden vi lever i. Over og ut fra bussen.

Materialistprøveråreddeverden-Lene:)

fredag, juni 06, 2014

London (med) baby!:)

Siden vi ikke har gjort annet enn å pakke, pakke ut, pakke, pakke ut og fly i hele vår, så tenkte vi at vi skulle passe på å reise litt når vi først skulle være hjemme i tre uker!;) Dermed ble det vår elskede London som atter en gang fikk besøk av oss. For første gang av alle tre! :)


Alvin er veldig fasinert av fly, og her er han på Landvetter og ser på at flyet vi snart skal reise med ankommer. Vi reiste med British Airways bort. Vi flyr nesten alltid SAS, men rutetiden til BA passet best denne gangen. Flyturen bort gikk som en drøm. Alvin synes det blir mer og mer spennende med alt som skjer utenfor flyet før og under takeoff, og da vi var oppe i lufta sovnet han. Så fikk han lunsj, og vi lekte litt, og vips, så var vi fremme. Vi hadde booket en taxi med barnesete i London, men det viste seg å være med et useriøst selskap, så da de dukket opp etter flere telefoner og en del venting, så hadde de ikke barnesete. Så vi droppet hele taxien og tok tuben i steden.

I London bodde vi som vi pleier, hos Julia og Richard i Clapham. Richard var dessverre bare hjemme noen timer før han skulle på turné, men Julia var hjemme med lille Max. De besøkte oss i Göteborg da Max bare var 3 måneder, og det var kjempegøy å se hvordan han hadde vokst og utviklet seg siden sist!


Etter å ha spist lunsj og vinket Richard avgårde, gikk vi til en lekeplass i parken Clapham Common. Som dere ser i bakgrunnen, så har de på alle lekeplassene vi fant i London et slikt klatrestativ med sklie, som er for de små barna, også har de et tilsvarende i mye større på en annen del av lekeplassen, for de store barna. Siden vi gikk ut ganske sent, så ble det kveldsmat på lekeplassen.


Alvin utforsket og koste seg sykt mye i klatrestativet, og det er så tydelig at han blir eldre og mer mobil.
Da vi gikk fra lekeplassen sovnet begge guttene, og vi gikk en ganske lang tur til en kjempebra pizzeria som drives av ekte italienere fra Napoli! Der koste vi oss en god stund, før vi ruslet hjemmover, og ble sittende på kjøkkenet og prate til altfor sent. :)


Det ultimate beviset på at man er i London! Dagen etter startet vi med frokost på balkongen, før vi dro inn til sentrum. Der ble det kjole fra Karen Millen på mor, mens Alvin og Terje utforsket hele Hamley's, som er en lekebutikk på 6 etasjer. Vi ruslet masse rundt og fikk skikkelig London-feeling.




Vi dro nordover for å besøke Agata og familien. De er norske og bor to måneder i London. Vi startet besøket hos dem med å gå ut og spise, og etterpå gikk vi til en superfin lekeplass i nærheten. Alvin klatret som en gal og kosa seg stort. Det gjorde alle vi andre også.:) I London fikk Alvin det travelt, for han la merke til hvert eneste fly som kjørte over byen, og det går fly over ca. hvert minutt hele dagen uansett hvor du er. Da tittet han ALLTID opp, uansett hva han holdt på med, også sa han "doah". Det betyr fly, har Alvin bestemt. Han var virkelig helt konsekvent på dette, og våre engelske venner trodde fly het "doah" på norsk. :)


Nok et fly å se! Her er klokka ca. 22 norsk tid, og vi er på vei til å reise fra Agata og gjengen. De bodde ganske nord i London, og vi ganske sør, men det var på samme tube-linje, så ganske smidig siden vi slapp å bytte. Alvin var våken og fornøyd hele turen hjem.


Her er klokka over 23 norsk tid, og vi har ankommet Clapham, og venter på indisk mat, som vi tok med hjem til Julia. Da vi kom hjem gav vi Alvin en flaske velling, også sov han godt. Så vi lærte oss at det ikke alltid er så farlig med å holde rutinene. Akkurat som da vi var i Italia i fjor sommer, så fungerer det fortsatt å ha han med ut sent.


Her er Agata, Karla og Embrik! Neste dag startet vi også med lang frokost på balkongen, før vi tuslet bort til Battersea Park, der vi hadde avtalt å møte Agata og gjengen. Og her var de da vi fant dem!:)


Det var nydelig vær og inne i Battersea Park er det et lite zoo for barna. Det anbefales virkelig! Passe stort, oversiktelig, masse gøy dyr å se på, og kjempefin lekeplass! Dette dyret på bildet er det rareste jeg har sett. Det heter Mara, og det så rett og slett ut som at noe hadde gått feil..som en stor kanin med rådyrframbein, pluss litt kenguru. Alvin syntes apene var det morsomste, da lo han kjempemye.


Alvin begynte å gå masse i London. Det løsnet virkelig, så han gikk og gikk og har fortsatt med det etter at han kom hjem. Stas for oss alle!:)


Kappløp! Her er Johann, som er yngste barnet til Agata og Sindre. Han er nesten ni måneder her, og helt SYKT mobil! Han klatret her etter Alvin, og det er like før han går. Han lærte til og med av Alvin at når man kommer til sklia, da snur man seg og sklir med beina først. :)


Det er ingeting å si på ambisjonene til disse gutta i alle fall! :) Etter zooet gikk vi til den store lekeplassen i parken og den var inndelt i tre deler og kjempestor! Litt mange frekke engelske barn som sneik i køene, men ellers veldig fint. :)


Etter å ha sagt ha det til gjengen, så gikk vi ut til Themsen og gikk langs elva og opp på Chelsea Bridge, og over og opp til Sloane Street. Alt var stengt og det var nok like bra. Det er en gate med alle toppmerkene, så det blir fort dyrt ellers.:) Til og med Harrods var stengt, for det var søndag kveld. Vi gikk til Hyde Park, og der så vi på masse fugler og folk og ville leie båt, men det var stengt for kvelden. Det er forresten en superbra, økologisk kafé/restaurant i Hyde Park. Sånt er så imponerende når vi er vant med de evinnelige pølsebodene overalt. Vi tok bussen tilbake hjem, og etter å ha stått og gått en hel dag var føttene virkelig heeelt most. Igjen ble det en sen kveld, enda vi visste vi måtte opp tidlig. Det er så koselig å sitte på kjøkkenet og spise sen middag og snakke med Julia! :)


Mandag morgen måtte vi grytidlig opp, for å ta taxi til flyplassen. Vi dro hjemmefra kl. 0645, noe som er veeeldig tidlig for oss. Heldigvis hadde vi funnet et bedre taxiselskap, så denne gangen gikk det supersmooth med barnesete og turen til Heathrow. Siden Alvin måtte stå opp så tidlig ble han derimot litt trøtt og lei på flyet, så det ble noen minutter med grining på hjemturen. Da er bæreselen god å ha, der sovnet han og sov til vi landet. :)



Vel hjemme har Alvin allerede begynt å spare til sin neste London-tur på den nye sparebøssa si. Og han ser ut som han ville reise tilbake igjen. Han var vanvittig sliten etter reisa, så på mandagskvelden sovnet han 1830 og på morgenen vekket jeg han 0910..!

Det er helt sykt hvor mye vi rakk oppleve på 2 og en halv dag! Det virker alltid som at vi har vært lengre borte, for det blir så mange opplevelser og inntrykk. Takk til Julia, Richard, Max, Agata, Sindre, Karla, Embrik og Johann for en fantastisk London-opplevelse! Det blir nok flere London-turer på denne lille familien i årene fremover. :)

Reise-Lene:)

søndag, april 27, 2014

Alvins dåpsdag! :)

I dag er det ett år siden Alvin ble døpt. Fortsatt er det helt uvirkelig alt som har skjedd på ett år, det er så overveldende. Jeg la aldri ut noe fra Alvins dåp i fjor, jeg hadde vel nok med å hente meg inn og vi hadde ingen egne bilder fra dagen, men nå har jeg fått bilder fra andre. 

Dåpsdagen til Alvin ble veldig spesiell, siden jeg var innlagt på sykehuset og kjempedårlig. Jeg hadde hatt enda en operasjon (den siste) hvor magen ble snittet på langs, bare tre uker før, og var fortsatt sengeliggende og veldig medtatt og slet med enorme smerter. Jeg vet ikke i dag hvorfor jeg insisterte på å gjennomføre dåpen. Det var jo rein skjær idioti, men har jeg først bestemt meg for noe så skal det ekstremt mye til før jeg avlyser. Og ingen turte vel si i mot meg i den tilstanden jeg var i..;) Så dåpen ble gjennomført som planlagt.

I Sverige er dåp ikke innbakt i en gudstjeneste men en helt egen seremoni, mer som bryllup. Da kan man også velge dag og vi valgte en lørdag siden nesten alle gjestene var tilreisende fra Norge. Dåpen er dessuten sent på dagen, jeg tror vi hadde kl. 14 eller 15. Derfor hadde vi alle gjestene på en mottagelse hjemme hos oss før dåpen, hvor vi serverte suppe og kaker. Slik så dåpsbarnet ut:

Foto . John Tøsse Kolvik

Mamma hadde sydd sløyfe til Alvin, og en minidressbukse av en av pappas gamle dresser, så Alvin var en stilig liten mann den dagen. :)

Foto . John Tøsse Kolvik

Den superflotte kaken hadde reist helt fra Bamble, og ble laget av Charlott, som driver selskapet Festklar.
Jeg var dessverre altfor dårlig for å delta på festlighetene og lå i sengen min under hele selskapet. Mamma og Trine kledde på meg bunaden mens jeg lå i senga, faktisk.


Selve seremonien i kirken var veldig rørende og fin, og det ble på en måte ekstra sterkt med tanke på hva vi hadde gått igjennom, og hvor svake vi var der vi fortsatt var midt oppi alt. Fetter Gustav tørket hodet til Alvin godt. :)


Jeg var for dårlig til å kunne stå, så jeg fikk sitte rett i nærheten under hele seremonien. Her er tre av fadderne, Charlotte, Bjarte og Mari. Søs og Christian er også faddere.



Her takker vi Matilda. Som en overraskelse fra meg til Terje og de andre gjestene, så sluttet seremonien med at Matilda sang helt a capella med sin fantastiske gospelstemme. Hun sang "His eye in on his sparrow", og den passet veldig bra til Alvin og hele situasjonen. Det var rett og slett ekstremt mektig og rørende og noe jeg kommer til å huske resten av livet. Noen ganger må det virkelig musikk til for å forsterke ordene, eller noen ganger også i steden for ord. 


Jeg hadde tatt veldig mye morfin så jeg husker ikke helt, men jeg tror at Alvin var fornøyd gjennom det hele. I alle fall her. :)


Etterpå tok vi noen bilder utenfor og det var også litt spesielt siden jeg satt i rullestol. Jeg husker at det føltes veldig rart og litt ubehagelig å ha fotosession når jeg var så medtatt. 


Stolt, blek og sliten mamma. :)


Dette bildet er også veldig vakkert, synes jeg. Det beskriver egentlig hvordan det var på den tiden. Terje måtte ta seg av Alvin helt alene hver eneste dag i mange uker. Heldigvis hadde jeg enerom og de fikk bo på sykehuset hos meg hele tiden.
Etter dåpsseremonien så dro alle gjestene og spiste middag sammen på en restaurant rett ved der vi bor. Jeg orket ikke være med på det. Jeg skulle egentlig være hjemme flere dager, men måtte bare kjøres til sykehuset igjen. Jeg er i alle fall glad for at jeg fikk med meg seremonien og at det var så fint alt sammen.

Og igjen, det er så veldig rart å tenke på at dette var for bare ett år siden. At jeg var sengeliggende og såvidt kunne opp litt i rullestol. I dag er jeg i full jobb, kan trene alt jeg gidder og er helt frisk. Bare noen småplager igjen, som jeg er så vant med at jeg nesten ikke merker lengre. Rent psykisk er det såklart fortsatt noen tøffe dager. Når jeg har fri og roen senker seg kan jeg noen ganger få en ganske kraftig reaksjon, og det er nok egentlig bare bra, for det var enormt mye jeg var igjennom og det er helt naturlig at jeg trenger å reagere litt innimellom. Jeg er så takknemlig og glad for at alt har gått så bra. 

Alvin er helt fantastisk, og er nok kanskje verdens snilleste gutt.:) Hvis han ikke er syk, så sover han fra ca. 19-09 hver natt, og er kjempefornøyd hele dagen. Spiser alt vi serverer han og er bare nysgjerrig og herlig og babler i vei hele dagen lang. Han godtar alle mulige barnevakter vi har uten noe problem, og virker veldig trygg. Her er et bilde vi tok da vi var på tur i skogen for noen uker siden:

Foto: FruAadalen

Det blir ikke mye blogg for tida, men i dag ble det visst et innlegg. Ellers ruller dagene på, og de er fulle av lek, kos, øving, mat, jobb, trening, pakking, reising, sol, besøk, shopping, pollenallergi og tur, som vanlig. :)

Håper alle nyter våren!:)

Takk til Jonatan og John for fantastiske bilder!! :)

Takknemlige Lene:)

fredag, mars 14, 2014

Fantastiske Umeå!:)

Etter nok en hektisk uke i Göteborg, har vi vært nesten en uke i Umeå igjen. Uka startet med litt begynnende sjukdom for min del, men det å faktisk avlyse alt (utenom jobb) gjorde at jeg to dager senere følte meg mye bedre. Tar meg sjelden tid til å slappe helt av når jeg brygger på noe, og det er jo faktisk veldig dumt å bare kjøre på. Uansett, nå er jeg helt frisk!:) 


Jobbeuka har vært gøy og spennende. Malin i orkesteret var solist, og det er alltid ekstra trivelig når det er solister fra orkesteret.:) Også spilte vi et kjempekult stykke av Copland, som han nok skrev i 1943-1944, men det ser veldig morsomt ut når det står slik. Oftest er det jo fødsel-død. I såfall rakk han mye på sitt ene leveår!:)


Neste uke henger dog som en skygge over denne uka. Da er det det sykt vanskelige Franzén-stykket, og i går etter konserten satt jeg meg faktisk rett på øverommet - i konsertantrekk. 


Ellers blir det noen turer ute hver dag, og dette er et veldig kult kunstverk som står nede ved elven, og som vi ofte passerer. 

Terje hadde bursdag på onsdag, så da feiret vi bursdag. SÅ rørende å se Alvin tasse inn med pakka til pappa på senga.❤️ 


Dette bildet tok Terje med mobilen sin i går kveld, og det er ikke redigert noe på! Norrland er så sykt vakkert! ❤️

Nå er det helg! (Les: for musikere - øving til neste ukes program (ja, det er ny konsert med nytt program hver uke) og familiekos mellom slaga.:))

Norrlands-Lene:)

tirsdag, mars 04, 2014

Passion for mat! :)

Nå har vi vært tilbake i Göteborg i noen dager igjen, og koser oss med venner, trening, åpne barnehager og tur i nærområdet. I nærområdet var det også matmesse i helga, messa Passion for mat. I år gikk vi på søndagen, og vi hadde med Beatrice, og Alvin såklart. :)


Dette bildet tok jeg da vi skulle gå, da hadde vi vært der i fem timer og det var så mye folk at vi nesten ikke kom frem lengre.


Passion for mat er en veldig bra matmesse, med mye fokus på lokale produsenter og bare bra varer. Nesten alle stands har gratis smaksprøver, så vi spiste vanvittig mye.
Vi kjøpte med oss grisekjøtt, kylling, sjokolade, lakris, paté, potetgull, parmesan og sikkert noe mer som jeg ikke husker i farta. Vi tok også med oss en del brosjyrer fra forskjellige gårder i nærheten hvor man kan bestille kjøttbokser av svin eller storfe med 5kg eller 10kg kjøtt, ferdig vakuumpakket i porsjoner av ca. 500g og masse forskjellige deler av dyret.


Under hele dagene er det forskjellige "show" på scenen, med alle mulige kjente svenske kokker, som lager forskjellige retter. Vi så f.eks. på Manneströms Kycklingskola, hvos han stykket hel kylling og snakket om hva slags kylling man skal kjøpe, alt den kan brukes til, og at det er en myte at den ikke kan være litt rosa/blodig, fra den tiden man fikk dårlige kyllinger med salmonella. Kjøper man en økologisk, svensk maiskylling er man helt trygg. Vi fikk i alt i alt masse inspirasjon på messa, for i perioder er det lett å kjøre seg fast i hva man skal spise.


Her er et bilde jeg laget litt effekt på. Gøy!:)
Det er også en del vinimportører o.l. på messa, og man kan få smake masse forskjellig, men ikke kjøpe med seg. Alt man smaker og liker får man små visittkort av, så det bare er å ta med til Systembolaget og handle der.  Alvin var som vanlig ekstremt tålmodig og holdt ut fem timer. I løpet av de timene sov han en halvtime på min rygg og en halvtime på Terjes rygg. Ellers satt han i selen og kosa seg og tittet på folk, og da vi så på sceneshowene krabbet han litt rundt der vi satt. Han smakte på alt vi smakte på (utenom vinen såklart!), og lunsjen hans ble en gjeng smaksprøver av kylling, brød, fylt pasta, paté og røkt laks. :)
Digger at det går an å gjøre sånne ting som dette som familie, og at Alvin synes det er spennende og får sove i vrimmelet og spiser godt av det som er å få tak i. Kjempekoselig!
Bæreselen vi bruker er forresten en Ergo Baby Sport, og frem til nå har vi brukt den på magen, men byttet i helga til å ha han på ryggen, og det fungerte også kjempebra. :)


Apropos ingenting. Alvin har sett meg gjøre en del yoga, og jeg lurer på om det er derfor han veldig ofte står i noe som likner "hunden" for tida. Eller er dette en vanlig stilling for barn i denne alderen..? Det er veldig fasinerende å se hvor naturlig barn gjør alle yogaøvelsene vi jobber så hardt med å få til korrekt..

Mat-Lene:)