Dagen før var Hilde, Astrid og jeg på SATS på en hard styrketime, og jeg ble så sykt støl, så jeg klarte såvidt å rulle meg ut av senga neste morgen.
Så at jeg skulle klare å bestige et fjell noen timer senere, trodde jeg ikke alle fall ikke selv.
Men alt går, med litt stønning, dytting i rumpa, klementiner, og ikke minst å bli båret av Terje den siste bratteste biten ned! :)
Vedafjellet, var toppen vi var på.
Tur-Lene:)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar