onsdag, januar 13, 2016

For tre år siden

Det er langt mellom blogginnleggene for tiden, men i dag må jeg skrive litt.

På nøyaktig denne tiden for tre år siden så var jeg på sykehuset. Alt var klartgjort til operasjon og vi var i trygge hender og hadde fått omvisning på alt i fra operasjonssalen til prematuravdelingen. Allikevel glemmer jeg aldri hvor nervøs jeg var denne kvelden. Jeg var så nervøs at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men allikevel måtte jeg bare være rolig. Inne i magen min lå den lille babyen som trengte at mamma holdt seg rolig.  
Vi visste ikke hvordan det kom til å gå med Alvin som skulle ut i graviduke 32, og vi visste ikke hvordan det stod til med kreften min. Det eneste vi visste var at jeg skulle gjennom en hel dag med operasjoner, og at alt som kunne forberedes var forberedt.  

(Her er et blogginnlegg jeg skrev ti dager før fødselen/operasjonen.)

Selv tre år senere kjenner jeg nå at de siste dagene nå har vært "rare". Helt fra jeg pakket ned julepynten i helga har jeg vært litt småkvalm, nervøs, sovet dårlig og hele kroppen verker. Som om deler av meg går gjennom det samme igjen. Ikke bare i hodet med også i kroppen. Kanskje slipper det taket i morgen, kanskje tar det noen dager til. Alt gikk jo bra.:) 

(Her er et blogginnlegg jeg skrev noen uker etter fødselen/operasjonen, når jeg hadde fått vite at jeg var kreftfri.)

Nesten i alle fall. Jeg fikk jo en runde til med en drøy måned på sykehuset, Ganske tøft med en baby på 4 måneder.
Her har jeg skrevet litt om det.

Vi har verdens herligste og friske gutt i dag, som skravler i vei. "Jeg vil ikke ha bursdag, mamma." sa han før han la seg i dag. "Jeg vil heller ha julepakker". Ikke så lett å forstå bursdagskonseptet fullt ut enda. "Hvorfor har jeg to bursdager?" lurte han også på. For han har jo bursdag i morgen, men vi skal feire det på søndag. 

Da jeg ryddet ned julepynten prøvde han å peppe meg. "Du rekker opp, mamma! Du har jo langt hår!" 

Fine, snille, Alvin. 
3 år i morgen. 

Fra denne lille babyen på knappe 2 kg, som måtte ha mat i sonde i nesa og som skrek hull på den ene lungen og måtte ha dren, pustehjelp og alle mulige slanger og alarmer døgnet rundt:





Til denne friske, herlige, skravlete, morsomme, flinke og sterke gutten:



Foto: Anna Hult


Verdens beste. 
Jeg elsker deg så høyt og er så ubeskrivelig takknemlig!

Gratulerer med dagen, Alvin!:)

Mamma-Lene:) 

2 kommentarer:

  1. Jeg er også blitt glad i Alvin etter å ha fulgt dere de siste årene. Jeg gleder meg med dere! All lykke til dere!
    (vittig nok strikker jeg Telemarkskofte i samme farger som Alvin har)
    Klem fra en gammel walthornelev, Ingrid

    SvarSlett
  2. Det er helt FANTASTISK!!! Så flott og herlig Alvin er!!! Og så godt at alt til slutt har gått så bra!!!! HURRA FOR ALVIN!!! Stor klem fra Anne-Marit

    SvarSlett